Bygdedyret
I ei lita bygd, der alle veit ditt namn,
Er det ikkje berre vennskap som blir samla til ein klem.
Arbeidskollegaer og bekjente, med smil på sitt ansikt,
Men bak ryggen din, sprer dei løgner og spredar hets.
Bygdedyret, det stygge dyret,
Som sladrer og sprer giftige ord.
Du kan velge å gi blaffen, stå sterkt som fjell,
Men nokon gonger må ein vurdere å dra, om alt blir for mykje.
Hemmeligheter du delte, i tillit og tru,
Blir våpen mot deg, no er ingen tryggast der du bur.
Dei ler av dine feil, og diktar opp meir,
Baksnakkinga sprer seg, ingen er heltar her.
Bygdedyret, det stygge dyret,
Som sladrer og sprer giftige ord.
Du kan velge å gi blaffen, stå sterkt som fjell,
Men nokon gonger må ein vurdere å dra, om alt blir for mykje.
Kvardagen blir eit mareritt, der alt du gjer blir sett,
Ingen rom for feiltrinn, når bygdedyret får vett.
Smilande ansikt som speglar hat bak sitt skinn,
Du veit ikkje kven du kan tru på, når bygdesladderet startar inn.
Bygdedyret, det stygge dyret,
Som sladrer og sprer giftige ord.
Du kan velge å gi blaffen, stå sterkt som fjell,
Men nokon gonger må ein vurdere å dra, om alt blir for mykje.
Du vel å stå sterkt, og gi blaffen i kva dei seier,
Men tanken på å flytte, kjem når alt går på skeiser.
Kanskje ein dag, om alt blir for tungt,
Vil du dra, men i dag står du sterkt og ungt.
Bygdedyret, det stygge dyret,
Som sladrer og sprer giftige ord.
Du kan velge å gi blaffen, stå sterkt som fjell,
Men nokon gonger må ein vurdere å dra, om alt blir for mykje.
Vennskap blir utfordra, når rykta får fart,
Men dei ekte står ved deg, når alt blir svart.
Du finn styrken i deg sjølv, og i dei som er trufaste,
Saman kan de stå imot, bygdesladderet sitt hastverk.
Bygdedyret, det stygge dyret,
Som sladrer og sprer giftige ord.
Du kan velge å gi blaffen, stå sterkt som fjell,
Men nokon gonger må ein vurdere å dra, om alt blir for mykje.
Så du blir verande, i bygda du held så kjær,
Og vel å gi blaffen, i alt det stygge som skjer.
Bygdedyret vil alltid være der, og spre sin vonde gift,
Men du står sterkt og klar, og byggjer ditt eige liv til sist.
Er det ikkje berre vennskap som blir samla til ein klem.
Arbeidskollegaer og bekjente, med smil på sitt ansikt,
Men bak ryggen din, sprer dei løgner og spredar hets.
Bygdedyret, det stygge dyret,
Som sladrer og sprer giftige ord.
Du kan velge å gi blaffen, stå sterkt som fjell,
Men nokon gonger må ein vurdere å dra, om alt blir for mykje.
Hemmeligheter du delte, i tillit og tru,
Blir våpen mot deg, no er ingen tryggast der du bur.
Dei ler av dine feil, og diktar opp meir,
Baksnakkinga sprer seg, ingen er heltar her.
Bygdedyret, det stygge dyret,
Som sladrer og sprer giftige ord.
Du kan velge å gi blaffen, stå sterkt som fjell,
Men nokon gonger må ein vurdere å dra, om alt blir for mykje.
Kvardagen blir eit mareritt, der alt du gjer blir sett,
Ingen rom for feiltrinn, når bygdedyret får vett.
Smilande ansikt som speglar hat bak sitt skinn,
Du veit ikkje kven du kan tru på, når bygdesladderet startar inn.
Bygdedyret, det stygge dyret,
Som sladrer og sprer giftige ord.
Du kan velge å gi blaffen, stå sterkt som fjell,
Men nokon gonger må ein vurdere å dra, om alt blir for mykje.
Du vel å stå sterkt, og gi blaffen i kva dei seier,
Men tanken på å flytte, kjem når alt går på skeiser.
Kanskje ein dag, om alt blir for tungt,
Vil du dra, men i dag står du sterkt og ungt.
Bygdedyret, det stygge dyret,
Som sladrer og sprer giftige ord.
Du kan velge å gi blaffen, stå sterkt som fjell,
Men nokon gonger må ein vurdere å dra, om alt blir for mykje.
Vennskap blir utfordra, når rykta får fart,
Men dei ekte står ved deg, når alt blir svart.
Du finn styrken i deg sjølv, og i dei som er trufaste,
Saman kan de stå imot, bygdesladderet sitt hastverk.
Bygdedyret, det stygge dyret,
Som sladrer og sprer giftige ord.
Du kan velge å gi blaffen, stå sterkt som fjell,
Men nokon gonger må ein vurdere å dra, om alt blir for mykje.
Så du blir verande, i bygda du held så kjær,
Og vel å gi blaffen, i alt det stygge som skjer.
Bygdedyret vil alltid være der, og spre sin vonde gift,
Men du står sterkt og klar, og byggjer ditt eige liv til sist.
Credits
Writer(s): Knut Merødningen
Lyrics powered by www.musixmatch.com
Link
© 2024 All rights reserved. Rockol.com S.r.l. Website image policy
Rockol
- Rockol only uses images and photos made available for promotional purposes (“for press use”) by record companies, artist managements and p.r. agencies.
- Said images are used to exert a right to report and a finality of the criticism, in a degraded mode compliant to copyright laws, and exclusively inclosed in our own informative content.
- Only non-exclusive images addressed to newspaper use and, in general, copyright-free are accepted.
- Live photos are published when licensed by photographers whose copyright is quoted.
- Rockol is available to pay the right holder a fair fee should a published image’s author be unknown at the time of publishing.
Feedback
Please immediately report the presence of images possibly not compliant with the above cases so as to quickly verify an improper use: where confirmed, we would immediately proceed to their removal.