Den Lystige Ungersvend

Nu jeg vandrer omkring
som en lysten ungersvend
er forlatt av min pige, og min lille kjære venn
men jeg er ei forknytt, og har sorgen kuet ned
jeg tripper lett på mina barforta ben
med min vandringsstav i hånd, og med ranselen på min rygg
og med fillete bukser, og en jakke som er stygg
uten strømper og sko er jeg en nett liten én
som tripper lett på mina barfota ben.
Når jeg kun var tyve år jeg da giftetanker fikk
og jeg valgte meg en pige, og til pigen jeg gikk
jeg ville spørge henne om det ikke kan gå an
å ta meg hem som sin barfota mann.
Jeg til den pige gikk og fikk mitt ærende utført,
men så hende der seg noget som var ganske uhørt
jeg fikk nei av den pigen som jeg syntes var så pen
og det var blott for mina barfota ben.
For hun sagde da til meg, tror du dette kan gå an?
Tenk å gifta seg bort til en barfota mann.
Nei, den gutten jeg vil ha, han må ha strømper og sko.
Nei, gå barfota hem til vårt bo.
Og med denne beskjed, måtte jeg så reise bort
under foten var det hett og for øyet var det sort.
Jeg fikk nei av den pigen som jeg syntes var så pen,
og det var blott for mina barfota ben.
Men jeg synger i dag og er lystelig og glad.
Jeg tar meg en sup til hver eneste dag.
Og nu har jeg supit opp hele min kontant
Og mina barfota ben er satt i pant