Sjelen Spise Sakte
På skjønnhet blir blikket mitt aldri mett.
Bare så eg har sagt det.
Det nytes i langsomme åndedrett.
Sjelen spise sakte.
Me satt på ein terrasse i Toscana,
utsikten tok pusten fra oss.
Me klarte ikkje la vær å glo og glana.
Me satt fjetra te vertinnå ba oss
te et bord med de nydeligste retter
så overdådig at det va'kje te å tru.
Me var klar te å sprenga samtlige budjetter.
Me var i himmelen - eg og du
i himmelen - eg og du.
Seinare i den røde solnedgangen
- heilt satt ut av at vakre du var min -
tok eg forsiktig ein liten slurk om gangen
av rein lykke og ein guddommelig god vin
På skjønnhet blir blikket mitt aldri mett.
Bare så eg har sagt det.
Det nytes i langsomme åndedrett.
Sjelen spise sakte.
Det var sol og varmt, et opplagt klisterføre.
Gleden øve dagen var intens.
Viddå var nok trøtt av påskekjøret
for bare eg var innrømt audiens.
Det var ein dag for å kjenna seg litt liten,
takknemlig for ka livet hadde å gi.
På toppen stoppa eg og kjente meg godt sliten.
Då fauk ein lett fortumla sommarfugl forbi,
ein lett fortumla sommarfugl forbi.
Som Ustetind og Skarven kan gå god for,
var eg som sommarfuglen rysta og sjokkert.
Og lykkelig og takknemlig fekk eg ro for,
at og i år ville våren bli levert.
På skjønnhet blir blikket mitt aldri mett.
Bare så eg har sagt det.
Det nytes i langsomme åndedrett.
Sjelen spise sakte.
Sjelen spise sakte.
Bare så eg har sagt det.
Det nytes i langsomme åndedrett.
Sjelen spise sakte.
Me satt på ein terrasse i Toscana,
utsikten tok pusten fra oss.
Me klarte ikkje la vær å glo og glana.
Me satt fjetra te vertinnå ba oss
te et bord med de nydeligste retter
så overdådig at det va'kje te å tru.
Me var klar te å sprenga samtlige budjetter.
Me var i himmelen - eg og du
i himmelen - eg og du.
Seinare i den røde solnedgangen
- heilt satt ut av at vakre du var min -
tok eg forsiktig ein liten slurk om gangen
av rein lykke og ein guddommelig god vin
På skjønnhet blir blikket mitt aldri mett.
Bare så eg har sagt det.
Det nytes i langsomme åndedrett.
Sjelen spise sakte.
Det var sol og varmt, et opplagt klisterføre.
Gleden øve dagen var intens.
Viddå var nok trøtt av påskekjøret
for bare eg var innrømt audiens.
Det var ein dag for å kjenna seg litt liten,
takknemlig for ka livet hadde å gi.
På toppen stoppa eg og kjente meg godt sliten.
Då fauk ein lett fortumla sommarfugl forbi,
ein lett fortumla sommarfugl forbi.
Som Ustetind og Skarven kan gå god for,
var eg som sommarfuglen rysta og sjokkert.
Og lykkelig og takknemlig fekk eg ro for,
at og i år ville våren bli levert.
På skjønnhet blir blikket mitt aldri mett.
Bare så eg har sagt det.
Det nytes i langsomme åndedrett.
Sjelen spise sakte.
Sjelen spise sakte.
Credits
Lyrics powered by www.musixmatch.com
Link
Other Album Tracks
© 2024 All rights reserved. Rockol.com S.r.l. Website image policy
Rockol
- Rockol only uses images and photos made available for promotional purposes (“for press use”) by record companies, artist managements and p.r. agencies.
- Said images are used to exert a right to report and a finality of the criticism, in a degraded mode compliant to copyright laws, and exclusively inclosed in our own informative content.
- Only non-exclusive images addressed to newspaper use and, in general, copyright-free are accepted.
- Live photos are published when licensed by photographers whose copyright is quoted.
- Rockol is available to pay the right holder a fair fee should a published image’s author be unknown at the time of publishing.
Feedback
Please immediately report the presence of images possibly not compliant with the above cases so as to quickly verify an improper use: where confirmed, we would immediately proceed to their removal.