Snømannen Kalle

Snømannen Kalle var så grei og god som gull.
Tenk at nesen hans var en gulerot, begge øynene av kull.

Snømannen Kalle var av is og sne og vann.
Men det sies at en vinternatt ble det liv i Kallemann
Det må ha vært litt trolldom i den flosshatten han fikk, for tidlig neste morgen så var Kalle ute og gikk.

Snømannen Kalle var det liv i, kan du tro.
Alle barna så at han kunne gå og han vinket litt og lo.

Snømannen Kalle, kjente solen som en brann.
Og han sa som så: "La oss leke nå før jeg smelter bort som vann"
Ute i gaten med et kosteskaft i hand løp han ut og inn som en virvelvind, ropte "Ta meg om du kan"

Så fór han rundt omkring i by'n og stanset aldri opp.
Han bare sto et øyeblikk da konstabelen ropte: Stopp!

For snømannen Kalle måtte skynde seg avsted,
så han sa: "Farvel, jeg må dra i kveld, jeg må fly som bare det."
Dumpedi-dump-dump
Dumpedi-dump-dump
Kalle går og går
Dumpedi-dump-dump
Dumpedi-dump-dump
Velkommen neste år!



Credits
Writer(s): Basile Fattal
Lyrics powered by www.musixmatch.com

Link