Visa Hennes Staslin

Det var en gong i mine unge dager
Da nåsån pekte opp og itte ned
Da levde det ei ku som hette Staslin
Og den som stelt'a Staslin, det var je

Så sku det vara fesjå nordi bygden
Da tenkte je, "Hu Staslin ska bli med"
Men den som ittno skjønte var a Staslin
Og den som allting trudde der var je

Da dagen kom så gikk vi etter vegen
For endeleg engong så sku det skje
Men den som itte ville var a Staslin
Og den som drog i grima det var je

Så kom vi fram og fekk øss anvist plasser
Vi sto på rad og rekke i ei kve
Og den som låg og ørte var a Staslin
Og den som sto og vente der var je

Og dyrleger og folk i kvite frakker
Dom svinse hit og dit og opp og ned
Og den som fekk seg sløyfe var a Staslin
Og den som hadde hjertebank var je

Så kom en fotograf med apparatet
Hæin var ansatt i ei avis like ved
Men den som slo med rompa var a Staslin
Og den som sto og smilte det var je

Og bildet kom i bladet dagen etter
Da fekk je meg en trynnskreill så det svei
For den som sto i bladet var a Staslin
Og den dom hadde klypt bort det var meg