Å Eg Veit Meg Eit Land

Å eg veit meg et land, langt der oppe mot nord.
Med ei lysande strand, mellom høgfjell og fjord.
Der eg gjerne er gjest, der mitt hjerta er fest.
Med dei finaste, finaste band.
Å eg minnest, å eg minnest, å eg minnest så vel dette land.
Å eg minnest, å eg minnest, å eg minnest så vel dette land.

Denne heimen er meg kjær, som den beste på jord,
han mitt hjerta er nær denne fjetrande fjord.
Å det målande fjell, og den strålande kveld,
hugen leikar, han leikar på deim.
Å eg minnest, å eg minnest, å eg minnest så vel denne heim
Å eg minnest, å eg minnest, å eg minnest så vel denne heim.

Å eg lengtar så tidt dette landet å sjå,
og det dreg meg så blidt, når eg langt er ifrå.
Med den våknande vår vert min saknad so sår, så mest gråta, mest gråta eg kan.
Å eg minnest, å eg minnest, å eg minnest så vel dette land.
Å eg minnest, å eg minnest, å eg minnest så vel dette land.

Å eg minnest så vel dette land.