Mannen I Sanden

Han la en rose mellom hennes røde lepper
Klippet av en svart hårlokk og dro inn duften
Det lille huset sank i speilet og det store altet i ham
Han kastet et siste blikk ned den trange dalen
To par tunge vinger steg i sirkler
Lekende lett over en åskam
På vei mot noe stort

Sentrum lå stille og slikket
Søndagsmorgensårene - et sønderskutt skilt
Før undergangen takket for besøket
Han vendte timeglasset som dinglet i speilet
Kirkeklokker slo
Han slo av mobilen, slo på radioen
Og begynte å søke etter noe stort

Han krysset fjellet inn i daggry
Så ikke en levende sjel
Dusty hvisket "going back"
Inn og ut av en lang, kald og mørk tunnel
På vei mot noe stort

Den tredje natten sovnet han bak rattet
Og drømte at Dusty elsket ham
Han våknet på et kjøpesenter større enn en katedral
En skrik-balong steg i speilet - han kjørte derifra
På vei mot noe stort

Han kjørte om kapp med en hvit hest
På vill flukt over alle hauger
En pike med pisk og hjelm lå i gresset
Og så etter hesten drukne i et hav av valmuer og sauer
På vei mot noe stort

Kroppen verket, han tok pause i en dyrepark
Høyt i et tre bak et nett satt en taus gammel hubro
En svart mamba rakk tunge bak skuddsikkert glass
En steppeulv slang hvileløst langs et gjerde
Ved utgangen sto med ett en gutt og stirret opp på ham
Slapp en appleballong til himmels og skrek: mor! mord!

Den 5. natten tok han inn på en øde privat skogsvei
For å hvile
Han våknet av et pang, noe traff bilen
Han la på veien igjen
På vei mot noe stort
(han vendte time-glasset)

Mot lørdagskvelden kunne han endelig
Dra inn duften av havet
Kaste klærne, timeglasset og mobilen
Til bølgene og bade
I noe stort (sha-la-la-la)
Naken i en sandyne
Drakk han seg stille og urolig tilbake
Lå og så på to måker stupe og stige
Sammen så lekende lett -
Som himmelens pantomime over hennes vake
(sha-la-la-la)
Han skrev i sanden i det måkene fløy bort
hei, beibi, på vei mot noe stort