Forsteining

Et nedbrent bål på kanten av et fjell
En rasteplass der ingen kommer tel
Og æ frys men æ må bare gå
Et evig slit mot et sted jeg ikke når
En utbrent plass der ingen ville gå

Et nedslitt hus på kanten av en strand
En flaskepost som bare er fylt med vann
Og æ går selv om det er kaldt
En urolig sjø pisker lufta opp til salt
På et ensomt sted aleina og forfalt

Og æ kan ikkje bare gå ifra
Et ansvar ingen andre kunne ta
Et liv som bør bli sendt på riktig kjør
Må vente på at æ skal finn mæ sjølv
Det er noko som æ sjølv har forhindra

En låve står i skyggen av et tre
En vinter te og taker raser ned
Og æ står sett mæ selv om æ er redd
For et barn i mæ er nødt til å få sett
Et sted der folk har glømt ka som har skjedd

Og æ kan ikkje bare gå ifra
Et ansvar ingen andre kunne ta
Et liv som bør bli sendt på riktig kjør
Og venter på at æ skal finn mæ sjølv
Det er noko som æ sjølv har forhindra

En verden uten dårlige minna
En dårlig metafor på forstening
Det er bedre med et liv uten meining



Credits
Writer(s): Inge Bremnes
Lyrics powered by www.musixmatch.com

Link