Den Lille Stjernen

En stjerne satt i himmelen over byen Betlehem
En av de grå og minste små for det er flest av dem
Da kom med ett et veldig lys og engler myldret frem
Det var en gang, det var en gang i byen Betlehem

Den grå og lille stjernen så at himmelen liksom brant
Et englekor sang, "Fred på jord!"
De synger sånt i blant
Og natten var så stille
Og natten var så kald
Den lille stjernen kikket ned
Og der lå det en stall

Og vise menn og konger kom
Og var der natten lang
De sang, "Oss er en frelser født!"
Så ble det soloppgang
Og alle sammen dro sin vei
Og ingen vet hvorhen
Og bare denne grå og lille stjernen ble igjen

Og stjernen så at stallen lå
Forlatt og mørk igjen
Og stjernen tenkte, "Hvem skal nå gi bort litt lys til den?"
Først spurte den de store
De som skinner aller mest
Men ingen gadd å svare
For de var som stjerner flest

Den lille stjernen tenkte
"Vel, da må jeg prøve selv
Jeg er nok grå og liten
Men jeg prøver likevel
Jeg har ikke så mye lys
Men det gjør ikke no'
For hvis jeg er litt nøysom
Har jeg sikkert nok til to
Hvis jeg ble borte ville ingen føle noe savn
Jeg er så grå at jeg har ikke engang fått et navn
Jeg kjenner ingen engler
Og jeg tenner ingen brann
Jeg er svært lite veldig
Men jeg gjør så godt jeg kan!"

Slik skjedde det den gangen
Det er lenge siden nå
Og stallen har de revet ned
Og krybben likeså
Men stjernen står der ennå
Og den skinner natten lang
Ned på det stedet der et hjemløst barn ble født en gang

Så syng en sang hver julekveld
Om barnet som ble født
Om lyset som ble tent
Og englene som sang så søtt
La kirkeklokker ringe julen inn, men ikke glem
Den grå og lille stjernen
Over byen Betlehem

(Gratulerer, gratulerer, gratulerer)