Innlandsisen

Isen revner, en råk bryter frem
Hun myser mot solen, hun kan leve igjen
Her hvor hun har bodd hele sitt liv
Delt seng med sin mor inntil den siste tid
Den siste tid har vært en spennende tid
Ingen vet hva hun har vært innviet i
Ingen kjenner hennes ungpikedrømmer
Underlige, dulgte underlivsstrømmer
Det er vårløsningens tid
Når innlandsisen revner
Og vannmassene flyter
Og byen stiger frem
Av industrien som grunnla den
Nananana
En gang var byen fylt med tyske soldater
Blendingsgardiner og mørklagte gater
Forbudte drømmer og intime scener
Avbrutt av strømbrudd og luftvernsirener
Og naboene lyttet i en trappeoppgang
Til Stenka Rasin, piano og sang
Og moren din sang og tok gardinene ned
Og sydde om til kjoler, som andre mødre
Det er høstmånedenes sang
Og innlandsisen fryser
Kraftstasjonen lyser
Som en ild som holder stand
I et mørklagt vinterland
Nananana

Isen revner, og en råk bryter frem
Hun myser mot solen, hun kan leve igjen
Her hvor hun har bodd hele sitt liv
Delt seng med sin mor inntil den siste tid
Den siste tid har vært en spennende tid
Ingen vet hva hun har vært innviet i
Ingen vet hva hun tenkte den gang
Alt jeg har er en strofe og en sang
Om vårløsning og fred
Og en innlandsis som revner
Og vannmasser som flyter
En by som speiler seg
I et innlandsvann i meg
Nananana