Brekk Brød Bror

Det er så mørkt i skogen så mye tåke rundt fjellet
At du er takknemlig for solen du ikke har sett siden elleve
Fugler fløy ned naken du har stresset stiv
For også finne deg over baken der gresset ikke har liv

Ingen på siden å stirre på bare ned å gå n
Om du vil til de små grå som smiler på må f
Ja de store små som tviler p
Smilene på, de få som brukte beina til fly

Jeg føler meg som vilt dyr fugl i bur alene i rede
I toppen av treet flyr fra stede
Mot skyene mot solen fra fyren i han selv
Fra byene fra skogen mot syvende himmel

Fra bunn kroppen av fjellet hvor ingen sjeler bor
En stund på toppen av fjellet før ditt sjeler gror
Fra moder jord til far jeg finner frem
Fra sporløst forsvunnet til sporløst funnet igjen

Her er det kaldt, vann er is å det brenner i blod
Det langt til paradis er du villig til å gro
Å De du kjenner dro til Oslo for å bli kjent
Og alt de husker om deg er glemt

Å du er langt unna hjem igjen å kommer du noen gang hjem igjen
Kjenner de deg ikke igjen for du er fri sprit uten ansikts
Uten replikker til banditter i som er så normale
At de er tapere, bor i mentale kott, men er betalt

Av skyskrapere, alt for godt, de har gått
Alt for kort, de tenker alt for smått
De har det alt for godt til å tenke alt vårt
Kan gjør alt godt for min bror, tenk å tenke

At mitt slott er i tanken jeg tenker ikke huset
Hvor jeg bor
Så brekk brød brødre, brekk brød brødre
Brekk brød brødre, brekk brød brødre

For han sulten mann og du er ikke mann før ditt vann tørster han
Så brekk brød bror, brekk brød brødre
For han ville ikke dø men han døde
Han ville ikke dø men han døde

Så gate øde og byen tomme
Hundre tusen drømmere med en hånd hver lomme
Vi dro ditt fossen er farlig full og ville
Å alt vi ville var å få de stille ville å de ville stille

Her er det helt stille før vindene blåser som gale hester
Over landet, mens tåken ligger som støpt stillhet
På vannet, og jeg dør blir født på ny
Føniks født på ny, æ, fuck it