Skyggemannen

Det står en mann i speilet
Han stirrer stygt på meg
Jeg ser han inn i øynene
Så gir han fatt på meg
Vi kjemper lenge
Før hans skalle åpner opp
Det svartner for oss begge
Men vi gir ikke opp

Usikkerheten svever
Mens jeg prøver å få blikket festet
Mot et punkt i rommet
Svimmelheten mestret
Jeg føler jeg har seiret
Men jeg kan ikke vite
For rundt meg er det svart
Og jeg kjenner lite

Nummen i fjeset
Nummen i hånden
Kjemper mot lyset i mørket og ånden
Hvem var det jeg så
Og hvem var det jeg slo?
Var det meg selv denne skyggen som lo?

Kjenner hatet rundt meg
Selv om jeg er aleine
Schizofrenisk sinne stenger inne
Alt som kan forsvinne
Aldri har jeg vært mer forvirret
Ingen forså tegnet
Ikke visste jeg at jeg var to
Før han andre måtte gå

Skyggen min den er mørkere enn din
Vi sniker oss på deg
Min svarte avkastning og meg

Skyggemannen
Sort hode uten ansikt begravet under sanden
Skyggemannen
Fyller alt med ingenting ut av mørket kommer fanden

Skyggemannen
Sort hode uten ansikt begravet under sanden
Skyggemannen
Fyller alt med ingenting ut av mørket kommer fanden

Nummen i fjeset
Nummen i hånden
Kjemper mot lyset i mørket og ånden
Hvem var det jeg så
Og hvem var det jeg slo?
Var det meg sjøl denne skyggen som lo?



Credits
Writer(s): Daniel Olaisen, Yngve Christiansen
Lyrics powered by www.musixmatch.com

Link