Kalsen (feat. Jon Arne Corell, Lars Klevstrand, Kari Svendsen, Carl Morten Iversen & Moddi)

I kveld er Kalsen full igjen
Hør tonen fra hans strupe
Det er just ikke gull i den
Nei heller rustent malm!
"Ja Kalsen ä en karlakarl, en jäkel tel å supe,"
Sier svenske Anders. "Sela! som det står i Davids psalm!"

Ja, Kalsen er på veien hjem
Han brøler så det klirrer
I vindusruter helt tiltaks i gårdene omkring
Og kjerringene koser seg
Og sladderen den svirrer
"Nå får a Hulda, kona hass, en real kamp i sving!

For hu er ikke grei, å nei, å komma tel på knea,
Hu har sin egen fine sveis å mestre Kalsen på
Vi kjenner a, for vi har sjæl så ofte måtti be a
Å spara litt på dynamitten! Bare bi litt nå!"

"Du lyse gud! Nei Kalsa, det er kvinnfolk som kan lyne
Det spruter gnister ta a som en smergelslipestein,"
Sier konene i trappen, "Ho! Der fikk'n en i trynet!
Og enda ser a ut som hu var bare skinn og bein!"

Det ender med at Kalsen prøver å flykte fra det hele
Forgjeves! Hun er grådig som en gribb, og han en klut
Han kryper under kjøkkenbordet uten munn og mæle
Han synger ikke lenger, men hans kone synger ut!

Så tar hun sjalet om sig og går ut. Og stenger døren
Og Kalsen sitter fengslet. Uten øl og uten mat
Han holder seg om hodet, ti det suser for hans øren
Det suser, ja det suser som en stillehavspassat!

Hva, satan nei så pinadø om Kalsen er non fange
Han skal vel alltids ennå kunne hoppe over bord!
For hvem kan si han noen gang så'n Anton Kalsen bange?
Nei det er rekti, Kalsen, det var jaggu sanne ord!

Han kravler op i vinduet, slår neven inn i ruten
Så glasset raser singlende mot gårdens støpte sten
Og smiler triumferende og hopper ut fra skuten!
Og tre etasjes fall er nokså drøyt for gamle ben

Men - fulle folk kan aldri slå seg helt i hjæl, sier mange
Og Kalsen ligger levende på legevaktens bord
Og mumler stolt: Nei pinadø om Kalsen er non fange!
Han brakk nok begge beina, men han står på sine ord