Du Er Deg

Det var en gang en liten gutt som het Thomas
Thomas var seks år og interessert i det meste
Men musikk, det var det finaste Thomas visste
Han spurte og grov sent og tidlig
"Hvem syng der, hvem spiller der
Hvilket instrument er det, hvem sin sang er det?"

TV-en hadde sine sanger fant han ut, og radioen hadde sine sanger
De voksne hadde også sine sanger og melodier
Ja, han hadde til og med hørt de voksne
snakke om fjellets melodi og skogens sang
Så ofte virka det som om Thomas var den
eneste i hele verden som ikke hadde sin egen sang

"Pappa, syng fjellets melodi", sa Thomas
"Det går ikke an", sa pappa, "Det er noe vi bare sier"

"Skogens sang da", sa Thomas
"Du vil forstå det når du blir eldre", sa pappa
Og så ganske oppgitt ut

"I mårra drar æ og besøker skogen og ber
den synge sangen sin til meg", sa Thomas
Da mora hans sa god natt til han

"Ja, det gjør du sikkert", sa mora og lo godt

"Så fint at ho likte det", tenkte Thomas
Da han tidlig tidlig neste mårra lista
seg ut av blokka og la i veg mot skogen
Det virka forresten ganske langt, men sola skein
Det var godt og varmt og han hadde så
utrolig mange fine tanker inne i hodet sitt

Der. endelig så han skogen og han kjente et lite stikk i magen
Over ei grøft, under en hekk, et langt,
langt jorde og nesten helt fram til skogen
Så stoppa han, han gikk opp på ei tue for å se bedre
Å jøss skogen var svær. diger
Trærne sto og svaia i vinden
Og som den høflige lille gutten Thomas
var så trodde han at trærne bukka til han
Så han bukka pent tilbake, og så sa han med høg klar stemme
"Kjære skog, æ vil så gjerne høre sangen din, melodien din"

Det var som om trærne tenkte seg om et lite øyeblikk og så skjedde det

Det kom en melodi ut fra skogen
En sånn fin melodi hadde Thomas aldri hørt før
Han sto der og lytta og følte seg så varm og god innvendig
Da melodien var ferdig sa Thomas
"Du har vel den vakreste melodien i hele verden"

"Den her melodien", svarte skogen
"Det er din melodi Thomas
Du hadde den inne i deg, men du måtte bare lete litt for å finne den"

"Er den min", stamma Thomas, "Bare min?"

"Du er deg, og den er din", sa skogen og lo
"Men nå må du ta med deg melodien din og skynde deg hjem
Så foreldrene dine ikke blir redde for deg"

"Du er deg, og den er din", sang Thomas
"Du er deg, og den er din"
"Æ e mæ, og den er min"