Den Siste

Æ traff en fyr i baren, hadde sett han ei gang før
Æ hilste høflig, men fekk en bamseklem i retur
Han spanderte, så hva skal man si
Han trengte vel en kompis, og æ sei ikkje nei hvis noen byr
Jada, Takk for sist
Han sa han kunne merke æ var spesiell - sånn som han
Og ville hjelpe mæ, å komme opp og fram
Æ falt vel litt for smigeren, som håpefulle gjør
Det kan vel ikkje skade, å iallfall høre hva han har å si
Å joda, det kan det visst
Det kom flere glass på bordet, og han prata og han lo
De siste skal bli først, sa han, at det var blitt min tur nå
Han sa han likte Jesus, og smilte mens hans så
Mæ dypt inn i øynane, så æ skulle forstå
Javel, sa æ inni mæ, hva meine du med det
Og hvorfor i all verden, har du hånda mi kneet mitt?
Det var på høy tid å runde dette av
Æ var redd det var mer enn ein kompis han ville ha
Men armen kom rundt skuldra mi, han ba meg om å bli
Tenk på alt æ mista hvis æ lot sjansen gå forbi
Nå var det var slutt på å vær høflig, han ville aldri forstå
Nå var reine ord for pengane det eineste æ ville satse på
Æ tenkte gjennom livet, på alt æ burde lært
Har aldri vært i slåsskamp, men knytta neven hardt og gjorde mæ klar
- og da smalt det hardt i kjeven hans
Han seig om på gulvet: "Takk for sist din galne mann"
Æ snudde mæ forundra, og så på han som sto der
Og gnei seg litt på knyttneven og virka ganske letta og fornøyd
"Takk for sist. Takk for sist" sa han og snudde seg og gikk
Æ satt igjen aleine, prøvde å forstå
Hva æ egentlig hadde vært vitne til her nå
Æ var nok ikkje første mann som var så spesiell
Som ble lova gull og grønne trær av han som lå på gulvet her i kveld
Men kanskje siste, kanskje sise
Æ var kanskje siste for i kveld
Kanskje siste, kanskje siste, den siste
Æ var den siste, iallfall for i kveld