Hvert sandkorn og hvert strå

I den natta æ bekjenne, i den timen æ går fortapt
Når ei elv av tåra skylle bort alle drømma æ har skapt
E det en døende stemme i mæ som prøve å nå ut et sted
I kamp mot den mørke stillheten som har tvunge mæ i kne

Æ kjenne ingen trang til å sjå tilbake på alle feil
Æ ser et mønster av hendelsa æ må knuse som et speil
I øyeblikkets raseri e det et anna mønster å sjå
I løvbladet som skjelv, i hvert sandkorn, i hvert strå

Å, grådighetens blomster og ugresset fra i fjor
Ligg som et kvelende teppe over alt æ håpe og tror
Solas stråla dem slår ned på tidas trappetrinn
Av forfall og av tomhet og døyve smerten min

Æ nærme mæ døra til fristelsan med nølende skritt
Og hver gang æ ser inn i flamman så høre æ navnet mitt
Og seiner på mi reise begynne æ å forstå
At nå'n har telt hvert hår, hvert sandkorn og hvert strå

Gått fra rennestein til rikdom i ei natt så tung og trist
I en sommerdrøm så vill og gal, i et vinterlys av frost
I ensomhetens bitre dans, åpenlyst eller gjømt
I det knuste speilet av uskyld på hvert ansikt æ har glømt

Æ høre evige fottrinn, lik båra som rulle sæ
Iblandt når æ snur mæ e det nå'n dær, iblandt e det bære mæ
Æ sveve mellom liv og død og æ sveve i det blå
Som hver spurv som fell til jorda, som hvert sandkorn og hvert strå



Credits
Writer(s): Bob Dylan
Lyrics powered by www.musixmatch.com

Link