Bharosa

Som pepper og salt er jeg elsket av mine landsmenn
De tar min kynisme for ren arroganse
Har ingen tilhørighet og ingen å venne til
Med mindre du finner mitt hodet på bakken
Jeg er blomster på graven
og jeg er knipen i magen og jeg er skipet som seiler hele jorda rundt
Jeg er krittet på tavlen og jeg er strengen på navlen
Som kuttes av ved første sekund

Gi meg liljer mens jeg lever
Plukk dem opp med knytta never
Ikke vent til jeg passerer
Da er det for sent
Elsk deg selv, selv når du strever
Løft deg opp med begge hender
Ikke vent til du passerer
Da er det for sent

Milgaya ta pyaar jidhar nahi ta bharosa nay
Milgaye ta pyaar jidhar nahi ta bharosa nay

Som kurven på Coop blir jeg fylt av noen andre
Det du finner i meg er alt annet en sannhet
Det er muligens muligheter og rom for endringer
Vi kan være selvstendige sammen
Elsk deg selv,
Selv når du strever
Løft deg opp med begge hender
Ikke vent til du passerer
Da er det for sent

Gi meg liljer mens jeg lever
Plukk dem opp med knytta never
Ikke vent til jeg passerer
Da er det for sent
Elsk deg selv, selv når du strever
Løft deg opp med begge hender
Ikke vent til du passerer
Da er det for sent

Milgaya pyaar jidhar nahi ta bharosa nay
Milgaye ta pyaar jidhar nahi ta bharosa nay

Vi fant vår kjærlighet der det ikke var noe tillit
Hvordan vi klarte det, får vi svar på, når det stilner

Ser du ikke at jeg klarte meg
Uten deg
Ser du ikke at jeg klarte meg