De Fine Orda

Mi sitte ute under et teppe
Og ser sola gå til ro
Mi ska'kje lenger i dag

Fjellet mi sto foran virka ubestigelig
Men nå er det bak oss
Mi ga oss aldri

På en rar måte føles kanskje kjærligheten sånn
Både heilt umulig og lett som ei fjær
Derfor må du aldri la de gyldne sjansan' gå
Te' å sei de fine orda om igjen

Hadde mi valgt å gå denne veien
Denne veien som blei vår
Hvis mi visste hvor bratt 'an sku' bli?

Du finne hånda mi, og du ser på meg og ler
- det æ'kje hvor mi går,
Men hvem mi går der med

På en rar måte føles kanskje kjærligheten sånn
Både heilt umulig og lett som ei fjær
Derfor må du aldri la de gyldne sjansan' gå
Te' å sei de fine orda om igjen

På en rar måte føles kanskje kjærligheten sånn
Både heilt umulig og lett som ei fjær
Derfor må du aldri la de gyldne sjansan' gå
Te' å sei de fine orda om igjen



Credits
Writer(s): Arne Hovda, Kjersti Sleveland, Vidar Gjedrem Furholt
Lyrics powered by www.musixmatch.com

Link