Brev Til Meg Selv

Prøver å skrive brev til meg selv, på kveldstid
Tenker på gangene jeg drakk, og ikke hadde tid
Skjøv alle vekk, for angst og rus tok over
Brøt lover, tok meg ikke sjøl nok alvorlig
Var fri fra barnevern, så måtte brøyte egen sti
Hadde venner, dame, men hadde mangel på empati
Ser på gamle bilder, og fortrengte minner
Håndterer dårlig å leve på gamle tider
Folk jeg kjente, visste jeg hadde mange forskjellige sider
Alt for mye jeg tenker på, mens jeg strider
Meg igjennom livet på en måte som jeg ikke forteller
Er ikke at jeg ikke forteller som fakkings teller
Men er glad jeg sa stopp, og gikk en annen vei
Var lei av maset, lei av å fakkings være lei
Krøller arket og kaster det, og begynner på nytt
For i ryggen min trengte jeg kun et lite dytt

Skriver og skriver, men arket er likavæl blankt
Tenker på dager og åra vi begge var fucked
Stemmene i hodet mitt, forblir stemmer
Fortelle meg, gjør ditt og datt, drit i det alle andre sier
Selvmordstanker var det som alltid gikk igjen
For jeg ville ikke lenger leve med denne angsten
Så livet i revy, gamle trakter følger etter
Plutselig var jeg 10 år, stappa full av tabletter
Ble seine netter, mens åra gikk, ble det tyngre stoffer
Følte meg som et monster, hadde ikke lenger stø kurs
Følte meg maktesløs, for livet gikk i grus
For klarte ikke lenger, å styre meg sjøl
Brøyt ut i brøl, nå er jeg snart fakkings tredve
Brenner alt det jeg har kjent som fakkings pinneved
Mye som skjer her i hodet mitt, så e'rre som foregår
Det er fortsatt mye i denne verden jeg ikke forstår



Credits
Writer(s): Niklas Fjeldberg
Lyrics powered by www.musixmatch.com

Link