Neste gang (rakettene)

Din sekk er tyngre
Ørkenvarmen sluker oss
Jeg, et par år yngre
Du, fast bestemt på å sloss
Vi skulle bli gamle
Vi skal, korrigerer du
Jeg smiler til deg, vi vet det er for sent å snu

Vi har gått så mange dager
Vi har sett bare sand
Håper de har plass, for vi har ikke mere vann
Husker du da himmelen var blå?
Husker du da vi trodde at vi gifta oss?
I den siste skogen, da vi var små

Jeg spør om vi fortsatt er i rute
Du svarer ikke, lurer på hvordan det er der ute
Hør, så lenge jeg har deg vil det gå bra
Du nikker og sier det samme som jeg sa

Fortrenger at sjansene er små
Fortsetter å gå
Fortsetter å gå
Fortsetter å gå

Vi frøs da vi endelig så dem stå der
Høyreiste, langt, langt der borte
Vi lo og vi gråt da du brukte for mye energi
Da du sa
Førstemann til rakettene!
Før du løp noen meter og lo enda mer og hardere
Mens lufta ble tyngre og giftigere og himmelen
Stadig gråere slik det jo har vært de siste årene
Men det hele fikk oss til å innse at vi to
Som aldri gikk om nettene
Kanskje for en gang skyld skulle gjøre det
Så vi gikk under de siste stjernene
De siste lange milene
Og vi manglet bare de siste
Kilometerene
Da vi frøs igjen
Til synet av
Flammene
Til lyden av
Motorene

De siste rakettene letter
Vi står igjen mens vi ser dem forsvinne
Mens vi holder hender
Og faller til knærne
Vi to skal dø unge
Jeg løfter deg gjerne
Men kjenner at

Lungene fylles av giften de unnslapp
At stjernene visner, sola står opp
Og jeg legger meg ned ved din side
Det gjør vondt å puste og kroppen din sliter
Vi ser på hverandre, på alt det vi elsker
Vi kan ikke snakke
Jeg leser fra saltet i tårene dine at
Kanskje vi møtes et sted, likevel?
Oppstår som noen andre, men fortsatt oss selv?
I et annet liv, i en annen tid
Møtes vi i en fortidens sang?
Grønne skoger
Klare himler
Si meg
Blir det en neste gang?