Oppskrift på et vikarierende argument

Steg én: konstater et problem
Et personlig behov, nå som gjør dæ forbanna
Så fælt at du itj klare å tenk på nå anna

Steg to: du må erkjenn
At grunnen te at du syns nettopp dét
E hakket for flau te å stå fram med

Steg tre: konstruer et motiv
Koss kan du stå fram som kollektivist
Filantrop og miljøaktivist?

Steg fire: øv på å bli indignert
Når folk troppe opp med ei mistenksom mine
Og påstår du gjør det for dæ og dine

Med det her vil du oppleves prinsippfast
Som en forvalter av høy moral
Mens du skjule at alt det du egentlig vil e å slapp av
Du slipp å gi avkall på velbehag
Kanskje den viktigste verdien som finnes i dag
For det e jo itj hånda som mate dæ som bli kappa av

Du kan argumenter for at avgifta ikke utjevne sånn som dæm bør
Mens alt du vil ha e et skattesystem som e regressivt
Du kjæm te å framstå som positiv
Som en som kjempe for lokalt næringsliv
Mens alt det du egentlig vil e å slipp å kjør kollektivt

Og har du stormaktspolitiske ambisjona, så funke det også her
Så læng at det endelige målet e personlig framgang
Vil du invader en stat?
Eller opprett et prekariat?
Koffor itj spill på den svake part sin sjølstendighetstrang?

Når du sitt der stinn og sjøtilfreds i seierssang
Så vit at hele planen din e transparent