Stilt å ålæn

Stillhet i rommet, tomheta rår
Ting kjæm tebake, du væt kor d går
Ingen som sei te dæ, at ailt vil bli bra
D ænast som verska, e å lætt tankan dra

Men utafor der du e, sjer ailt ut som før
Innafor fanga bak ei vanskelig dør
D e ikkje lætt å ta dæm valga som e bra
Når'n sett hælt ålæn, ingen som sei i fra

(Når ailt e to)
Når ailt e tomt å ingen høre ka du sei
(Du sett ålæ)
Du sett ålæn å væt'kje sjøl at du e lei
(Som fange i)
Som fange i dæ sjøl en skyggelagt vandal
(En silue)
En siluett tå ingenting i en tåkedal

Ute i mørket, ei sjel så forlatt
Godt gjømt i livet, ønska å bli tatt
Med te ei ainna tid, før ting bynt å skje
Ei tid kor du hadd vilje, å einda fant le

Tanka som du sett med, kan bli te di grav
Sjøl om d e storm å innimellom blækkstillt hav
D å værra fanga i en egen mørk spiral
Gjær nåkkå me dæ, du e din værste rival

(Når ailt e to)
Når ailt e tomt å ingen høre ka du sei
(Du sett ålæ)
Du sett ålæn å væt'kje sjøl at du e lei
(Som fange i)
Som fange i dæ sjøl en skyggelagt vandal
(En silue)
En siluett tå ingenting i en tåkedal

Uansett ka d du gjær, du får d'kkje te
Prøva ailt du kan mæn ikkje nårstan får du fre'
Livet d ha snudd sæ mot dæ, lagt sæ som eit sjal
Håpet dett e at nåin kom bort å tankan stjal

D e nå å tænk på, for ail som sett ålæn
Sjøl om du trur d ikkje e nå i væn
D kan hend at d dæm træng, d e nåin som sjer
Som kjæm å tar tak i dæm, gjær livet dæm's ber

(Når ailt sjer fi)
Når ailt sjer fint ut mæn du hør'kje ka dæm sei
(Dæm sett ålæ)
Dæm sett ålæn å væt'kje sjøl at dæm e lei
(Som fanga i)
Som fanga i sæ sjøl en skyggelagt vandal
(En silue)
En siluett tå ingenting i en tåkedal

(Når ailt e to)
Når ailt e tomt å ingen høre ka du sei
(Du sett ålæ)
Du sett ålæn å væt'kje sjøl at du e lei
(Som fange i)
Som fange i dæ sjøl en skyggelagt vandal
(En silue)
En siluett tå ingenting i en tåkedal