Usynlig

Fem over syv står far på rommet
Sett på lyset og sir "Frokosten e klar"
Fem over åtte ber han ho komme
Sir "Om du vil komme tidsnok, vær snar"

Ti over halv ni drar han på jobb
Så ho hoppe av i krysset, rope "Ses i ettermiddag!"
100 meter bort, går bussen hjem
For ho orke ikke skolen idag

Alt ho ønske e å sette ord på
Det som gjør vondt, men ho får det ikke te
Ka e det ho egentlig e redd for?
Spør ho sæ selv, før ho går dypere

E det sånn at ho må dø, for å bli sett?
E det ikke seriøst nok å forsøke?
Va kutta ikke dyp nok?
Va orda bare løgn?
De ba ho holde ut, men ho forlot oss neste døgn
(ohh)
(ohh-ahh-ohh-mm)

Fem over syv står far på rommet
Slår på lyset og sir ingenting
Ka va det han gjorde feil?
Han trodde alt gikk så bra, men nu står han der alein

På nattbordet ved senga ligg et brev
En tallerken full av smula og en kopp med lunka te
Som plutselig ble alt han har igjen
Og i brevet sto det siste ho skrev

Alt ho ville va å sette ord på
Det som gjord vondt, men ho fikk det ikke te
Ka va det ho egentlig va redd for?
Spør han sæ selv, før han les videre

E det sånn at man må dø, for å bli sett?
E det ikke seriøst nok å forsøke?
Va kutta ikke dyp nok?
Må øya være rød?
Ho prøvde holde ut, men det va enklere å dø

(ahh-ahh-ahh)
(ahh-ahh-ahh)
(ooh-ooh-ohh)
(ooh-ooh-ohh)
Må vi dø før de ser oss lid? (ohh)
Må vi dø før de ser oss lid?
(ooh-ooh-ohh)

E ropet ikke høyt nok?
E køa alt for lang?
Vi prøve si ifra, men blir sendt hjem igjen hver gang



Credits
Writer(s): Erika Norwich, Ole Hartz
Lyrics powered by www.musixmatch.com

Link