Månestripen

Mitt sårete hjerte tigger om å bli elsket igjen
Kan ikke saligheten forføre meg langsomt opp og frem
Inni meg dunker et skrik, fordi jeg tviler på meg selv
Uroen føles som svik og blir forsterket når det blir kveld

Månestripen den lyser gjennom vindu mitt
Min uvitenhet og skyld, tåler blikket ditt

Du puster ut ro som smelter og fordeler seg i meg
Jeg føler meg hudløs og avkledd som et nyfødt barn igjen
I ingenmannsland vokser blomster og der vokser også vi
Må du leve evig og skinne og aldri bli trakket på og lei

Månestripen den lyser gjennom vindu mitt
Min uvitenhet og skyld, tåler blikket ditt
Månestripen den lyser gjennom vindu mitt
Min uvitenhet og skyld, tåler blikket ditt

Min elskedes hud er av samme ensomhet som min
Rører mitt innerste rom og leger mine sår
Vi gir hverandre den trygghet som vi alltid drømte om
Så tilhører vi hverandre og favner vår alderdom

Månestripen den lyser gjennom vindu mitt
Min uvitenhet og skyld, tåler blikket ditt
Månestripen den lyser gjennom vindu mitt
Min uvitenhet og skyld, tåler blikket ditt
Månestripen den lyser gjennom vindu mitt
Min uvitenhet og skyld, tåler blikket ditt
Månestripen den lyser gjennom vindu mitt
Min uvitenhet og skyld
Månestripen den lyser gjennom vindu mitt



Credits
Lyrics powered by www.musixmatch.com

Link