Masken

Det er alt for mye drama, kall det maskorama.
Det der gulvet det er lava, og jeg tar ikke noen sjanser
Forvandler seg som kameloner på stammer. Håper noen piter på, som angn på fiskestanger.
Hva er ekte? Ekte, lett gjennomskue det meste
Det perfekte livet som ingen lever, presentert på ett lerrett.
Alt man gjør for bli elsket, og føle seg som et menneske
Ender opp med å bli endret, putter masker på for fortrenge det.
Forvrengt i kissen av deg til du ikke lenger finnes
Leter etter svar, men bruker fargene i blinde. Maler seg i et hjørne, det er ingen vei svinge.
Så du holder på det ytre til du mister alt det indre

Har du noen gang tenkt, noen gang tenkt,
Å vise verden hvem du prøver holde fortrengt
Putter masken på, så sannheten den blir glemt. Hva er vitsen med åpne opp når alle andre holder stengt

Jeg ser du har masken på, og det kan jeg forstå
At du har masken på
Vi har alle på masken vår
Jeg ser du har masken på,
og det kan jeg forstå
At du har masken på.
Vi har alle på masken vår

Vi har mange karakterer,
vi viser og leverer
Jeg justerer og justerer,
tar hennsyn til deres regler
Tar hennsyn til dine tanker, følelser og problemer
Dine gleder og sorger og hvordan de varierer
Vi må alle tilpasse for å passe inn i massen
Putter masken på og vasser ut i havet med de andre
Som er på samme plass og kanskje føler det samme med sin maske som de lagde
Sånn at de skulle ha en sjanse
I sammenhengen, i den samme gjengen
I det store bildet, rammet inn og hengt på veggen
I den lange lengden, tiden går det ikke enkelt
Å prøve holde på seg selv og klare se seg selv i speilet

Har du noen gang tenkt, noen gang tenkt vise verden hvem du prøver h0olde fortrengt
Putter masken på så sannheten den blir glemt
Hva er vitsen med å åpne opp når alle andre holder stengt

Ser du har masken på,
og det kan jeg forstå
At du har masken på
Vi har alle på masken vår, Jeg ser du har masken på
Og det kan jeg forstå at du har masken på
Vi har alle på masken vår