kunsten å GI FAEN

Jeg sku' ønske det var lettere å bare gi litt faen
Jeg sku' ønske jeg ikke ønska meg å våkne som en annen
Ser et 2, 10 meter dypt hull og det er jeg som holder spaden
Det er Jurrassic fucking Park og jeg er myggen stuck i kvaen
Alle andre kan ta backflip ut i alt, de bare spretter
Mens jeg har fryst fast fot i bakken, for jeg er redd for at jeg detter
Lander stygt i et bad av gjørme, og får et rykte jeg vil dø med
Og alle nekter å væ' nær meg, så kan like godt ba' rømme
For de kan'ke like meg, for æ'kke akkurat no'n James Dean
De syns nok ba' jeg er rar, men uten humoren til Herr Bean
Jeg er en mislykka og giftig hjemmebrent og de er dyr vin
Og søte, nydelige kattunger, mens jeg er bare et stygt svin
Det er sikkert gøy å sveve, virkelig kjenne på å leve
Men jeg redd for hvis jeg dykker, at jeg kræsjer rett i revet
Det er så mye som kan gå galt, for palle-gulvet er så smalt
Det kommer aldri gjester hvis de syns mitt hus er stygt malt
Redd for å være han som feila, som ryker alle seila
Og floker til, og fucker opp et tau som var fint kveila
Så det er best å bli på bakken, så jeg ikke brekker nakken
Eller får et tau rundt halsen, og blir dyttet rett av krakken

Men
Hva om det faktisk går veien jeg ønsker?
Og jeg bare har innbilt at alle andre pønsker
På hemlige planer, med drøye sjikaner
Men sannheten er; alle har egne baner
Som de selv må kjøre, på helt unikt føre
Og bryr sæ'kke en dritt om hva jeg skulle gjøre
Blitt sagt tusen ganger, gikk inn ene øret
Og ut av det andre, for ville ikke høre
Men hva om de virkelig faktisk har rett?
Og tonnet jeg gikk rundt og bar kan bli lett
For hvorfor skal jeg ikke kunne ha det fett?
Har jo dagdrømt om månen, men nektet rakett
Og jeg har lett etter feil med en liten pinsett
For å nå opp til tonen brukte jeg falsett
Og alt vannet jeg drakk tok jeg gjennom pipette
For var redd for å søle på eget portrett

Så her, værsågod, med litt svette og blod
Får du faen

Jeg gir faen

Jeg gir
faen