Ute - Fra "Ringeren i Notre Dame"

Vår tid er ond, vår tid er ussel
Og bare jeg representerer ingen trussel
Jeg er din gode venn
Jeg som tar meg av deg, før deg, kler deg
Ingen andre tør å gå deg nær
Hvordan kan jeg verge deg hvis ikke jeg vet hvor du er?
Så hold deg her

Du er debil (jeg er debil), du har et lyte (jeg har et lyte)
En arvesynd som verden tror at man må bryte
Du tilgis aldri (og det samme hva som hender)
Ute vil de se deg som et monster (er jeg et monster?)
Ute vil de håne deg som sær (bare et monster)
Hvorfor la seg skitne til av sjofle tanker?
Hold deg her, og vær min glede (min glede), vær tilstede (tilstede)
Legg deg på kne, og be og hold deg her (og hold meg her)

Trygg bak blyglassvinduer og prystninger av sten
Ser jeg andre mennesker der nede
Hver dag har jeg fulgt dem som duer på en gren
Hungret etter smuler fra mitt rede
Hver dag har jeg merket meg detaljer
Lært meg hva de gjør i sorg og glede
Hver dag har jeg spurt meg hvordan livet tar seg ut
Ikke herfra - men nedenfra!

Der ute, der i solens skinn
Gi meg en dag ute, som er bare min
Et vakkert minne
Ute, der hvor ingen andre vet hvem jeg var, hva jeg het
All min tid i ensomhet!

Der sammen med en møller og en vever og hans viv
Gjennom tak og gavler kan jeg se
Ser hvordan de uten innsikt lever sine liv
Tenk om jeg fikk lov å være med dem!
Da tok jeg alt jeg fikk og nøt hvert øyeblikk
Der ute, langs med Seinens vann
Nøt en morgen ute!
Lik som en vanlig mann, som fritt kan vandre
Rundt der, med en dag i frihet
Her er jeg fornøyd, slik det er, har fordøyd mitt besvær
Sammenbøyd står jeg her, jeg har tilbrakt dagen der!