Tir n'a noir

Det e svart november, havet knuser mot strand
Ein forliste drøm fra eit sommargrønt land.
Men eg huske enno vakre Mary McKear,
Longt vest i Tir n'a Noir

Va du drøm? Va du te? Va du hud? Va du blod?
Eg kan hørra deg le, eg kan huska eg lo

Bakom horisontar,
Så forvitra og blid
E du mi,
mi Mary McKear

Når min rustne kropp går i bakkane tungt
Hørr'eg nåken hviska bakom vintrane ungt

Kom tebage, venn, ifra kneipar og svir
Kom igjen te Tir n'a Noir
Kom te hud, kom te sinn ifra alt så e grått
Eg ska stryga ditt kinn, gjera blikket ditt blått

For bak horisontar,
Så forvitra og blid
E eg di,
Di Mary McKear.

Sе når kvelden komme og eg stilt gеr ombord,
Og min livbеt blir låra I seks fot med jord,
Seil' eg vest I havet te Mary McKear I
Det grønna Tir n'a Noir.

Te drøm og te kinn og ein himmel av trøst
Kor allting e sinn og eg hørre di røst:

Horisontar fins ikkje.
Alt du tar på forblir
Eg e di,
Di Mary McKear.