Vekkevise

Det hadde regna i lange tider
Men så en morgen sa sola, "Stopp!"
Nå går det bekker i alle lier
Nå får det sandelig holde opp

For alle ungene ned i hellet
Er lei av regnskurer slag i slag
Nå vil jeg vekke dem og fortelle
At jeg skal skinne i hele dag!

Så fløy en solstråle gjennem ruta
Og opp i senga til vesle Kjell
Den gikk fra dyna og opp på puta
Men ingen våkna allikevel

Den brente Kari på nesetippen
Og kilte Lillebrors ene kne
Og svidde Mari på øreflippen
Men ingen våkna no' mer for det

Da skinte solstråla på ei flue
Som satt i taket og vaska seg
"Jeg skulle lage litt huskestue
Og derfor trenger jeg hjelp av deg

Du skjønner ungene tror det regner
Forsøk å vekk dem og si som så
At sola skinner i bar og bregner
Og hele bakken er blåveisblå!"

Og flua surra og dro av gårdet
Og satte kursen mot Pelles kinn
Den kilte Kari en stund i håret
Og krøp i Lillebrors øre inn

Den sang og summet om sol og varme
Om gras og groe og vårlig vær
Til slutt så sa den, "En må nok larme
Skal en få vekka opp disse her!"

Så fløy den rett gjennem nøkkelhullet
Og ut i gangen der Passop lå
Og drømte ekkelt om regn og kulde
Og våte veier å labbe på

Og dermed fikk den et stikk på snuta
Den våknet gretten og så seg om
Og der sto sola og lo på ruta
Og flua surra, "Å skynd deg, kom!"

Skal si at Passop fikk fart på baken
Et byks mot døra og inn det bar!
Den landet flott oppå Karis laken
Med sats fra Lillebrors putevar

Og Kjell og Pelle datt ut av senga
"Nei se på sola! Hurra for den!"
Og sola skinte på hele enga
Og lo og blinka "Vel møtt igjen!"