Trondheimsnatt

TRONDHJEMSNATT
Nidarosdomens guttekor med venner

Æ sjer stjerna som skinn over Trondhjem i natt,
som et smykke mot Gråkallens rand.
Æ sjer lys fra et skip mot et skimranes hav,
stille legg det fra land.

Verden den viske god natt og sov godt,
og den gamle dom'en hold vakt.
Over hjerta som banke, over store og små,
over ei Trondhjemsnatt.

Æ sjer Munkholmen bade i gull i natt,
deinn stråle som ein vakker rubin.
Æ sjer dis'n over elva lage eventyrland,
som spoinne av fineste lin.

Verden den viske god natt og sov godt,
og deinn gamle dom'en hoill vakt.
Over hjerta som banke, over store og små,
over ei Trondhjemsnatt.

Kjærlighet leve bak nattsvarte ruta,
det samme gjør smerte og sår,
drømmen den lokke fram smil og fjerne tåra
og trøste det va i går.

Æ sjer stjerna som skinn, over Trondhjem i natt,
som et smykke mot Gråkallens rainn.
Æ ser lys fra et skip mot et skimranes hav,
stille legg det fra land.

Verden den viske god natt og sov godt,
og deinn gamle dom'en hoill vakt.

Over hjerta som banke, over store og små,
over ei Trondhjemsnatt.
Over hjerta som banke, over store og små,
over ei Trondhjemsnatt.
Over hjerta som banke, over store og små,
over ei Trondhjemsnatt.