Sønnavindvalsen

Sønnavindsvalsen.
Å jento sa til sønnanvind;
rør ikkje sløret på hatten min,
den må vera rein og pen
så eg kan få møta min elskede venn
i hatt med slør og silkestrå
en kjole med blonder på kragen,
to kvite skor med sløyfer på
og strømper så klare som dagen.

Og jento kom i sønnavind
og sto som ei rosa for gutten sin;
han langa ut sin sterke arm
og røska så inn til sin bankande barm;
en hatt med slør og silkestrå,
en kjole med blonder på kragen,
to kvite skor med sløyfer på
og strømper så klare som dagen.

Og dansen gikk med valsetrinn
og jenta blei kasta i ringen inn,
blæint kvae, bar og beksømskor,
med finskor med sløyfer som flaksa og for.

Og dagen kom med sønnavind
før hu kunne sleppe ifrå guten sin,
hu smaug seg fram så stilt på tå
og håpte så inderleg ingen fekk sjå;
en hatt med slør og silkestrå
en kjole med blonder på kragen,
to kvite skor med sløyfer på
og strømper så klare som dagen.

Og jentå sov med smil på kinn
og drømte så deiligt om gutten sin,
hu vogga seg i søvnen inn
og ute på klesnora vogga i vind;
en hatt med slør og silkestrå
en kjole med blonder på kragen,
to kvite skor med sløyfer på
og strømper så klare som dagen.
Som daaagen...