Det Er Det Samme Hvor Jeg Drar

Titt og ofte må jeg tenke på den skjønne barndomstid,
den tid som svant så altfor hurtig hen,
den gang jeg som liten gutt var lykkelig og glad og fri
men den tiden kommer aldri mer igjen.

Det er det samme hvor jeg drar jeg minnes mor og far
og hjemmet der hvor søskenflokken bor,
hver en morgen, middag, kveld min tanke følger av seg selv,
til mitt kjære barndomshjem langt mot nord.
Aldri glemme kan jeg dagen da jeg hjemmet mitt forlot,
og reiste til et sted langt bort i vest,
kameratene de kom til meg og avskjedstalen sa:
Ute er det bra men hjemmet er nok best.

Og min gamle far og mor de begge to i døren sto,
og under tårer et farvel kom frem.
Jeg får aldri se dem mere i livet her på jord,
de er begge vandret til et bedre hjem
Jeg gikk der hele dagen og jeg gjette ku og får,
og jeg ble trett og ruslet hjem til mor,
når min aftenbønn var endt fikk jeg sove søtlig inn
i det kjære lille hjem der opp i nord.
Når min arbeidsdag er endt da mitt største ønske er
å gjense Norges dal og li og fjord.
Å la meg få lukke øynene hvor barndomsminner gror
i det kjære lille hjem der opp i nord.