Skisse Vestfra

Vinden rir over jorden
Den gamle går krumbøyd bort
Lyngen står sta og stritter imot
slik den alltid har gjort

Guds veldige fot har tråkket
landet øde og flatt
Vinden fører den gamle av sted
og dagen luter mot natt

Den gamle mumler en salme
lavt med sprukken røst
og synker et sted mellom himmel og jord
ned i Guds grådige høst

Heilo og spove klager
sturende mellom siv
Lynglerker skjelver opp og ned
i bønn for et fattig liv

Alt er flyktig som vinden.
Den rir mellom sør og nord.
En torvmyr gaper til himmels
glemt av den gamle som fòr

Regnskyer jager blygrå
over skumringens hav
Guds åndedrett halser som hunder
med lenkene hugget av

Steinene lukker mose
over størknende flir
Lyngen biter seg karrig fast
forbitret, forsømt – og forblir!



Credits
Writer(s): Jan Toft, Kolbein Falkeid
Lyrics powered by www.musixmatch.com

Link