Stjerne, stjerne natt

Stjerne, stjerne natt tente håp fra din palett
Lys som virvler og blir ett med stormen i et spaltet kunstnersinn
Himmel over fjell jagende som angsten selv
Jager deg bak ditt pannehvelv med tanker som er kodet i ditt sinn
Nå har jeg forstått hva du ville si til meg
Da din syke sjel forfulgte deg
Så du fant din egen vei inn i en verden som de ikke så
Tror du de ser den nå

Stjerne, stjerne natt, lerretet av kjølig sne
Smelter hver gang fargene blir tent i Vincens øyne kinablå
Bildet skifter nå, kornet henter solens glans
Valmuer bys opp til dans med flammer i fra Vincens hete sinn
Nå har jeg forstått hva du ville si til meg
Da din syke sjel forfulgte deg
Så du fant din egen vei inn i en verden som de ikke så
Tror du de ser den nå

Du ble aldri elsket for skjønnheten du fant
Og da det siste håp forsvant i den stjerneklare natt
Du tok ditt liv og natten lukket seg
Men jeg kunne sagt deg Vincent, vår verden er for kold
For en så levende som deg

Stjerne, stjerne natt, øyne fyllt med sorg og tross
Alltid vil de følge oss fra lerreter som du ga evig liv
Smerten fra din kniv var tankene som sjelen bar
Vi skjønte aldri hvem du var din kropp
Ble herjet og ditt sinn forslått
Nå har jeg forstått hva du ville si til meg
Da din syke sjel forfulgte deg
Så du fant din egen vei inn i en verden som de ikke så
Tror du de en gang må