Mone

Æ sett her ve ei sæng
Foruindringa vil sett i mæ læng
Og de brant, e de sant, e de virkeli dæ
Så sakte tia går, når'n vente nå, for no e de vår
Du e født, og velkommen hit te mæ

Et liv som starte opp, et lite univers står i knopp
Vil bli flo, vil bli fjære, vil væks og ta form
Er liv e ganske my, vår værd'n har så masse å by
De fins sol, de fins gråvær, rægn og storm

For live de va de du fikk, og e som spanta og kjøl
Mens ræst'n e mosaikk, som du må gjørra sjøl
En liten ensom kropp som reist sæ og slo auan sin opp
Her e vår'n, her e værd'n, her e vi

Aill drømma som man har, aill tanka ut'n spørsmål og svar
E enorm, men tar form og bli virkeli no
Æ kjenne dæ såvidt, kainn sei dæ at et liv kainn vær stritt
Træng du hjælp, træng du nån, har du værtfall to

For live de va de du fikk, de e som spanta og kjøl
Mens ræst'n e mosaikk, som du må gjørra sjøl
En liten ensom kropp som reist sæ og slo auan sin opp
Her e vår'n, her e værd'n, her e vi

For live de va de du fikk, de e som spanta og kjøl
Mens ræst'n e mosaikk, som du må gjørra sjøl
En liten ensom kropp som reist sæ og slo auan sin opp
Her e vår'n, her e værd'n, her e vi