Ved Wergelandsveien

Det er lyst nede på Nordraak, timene gikk hen
Vi har drukket noen glass og vi går
Kvelden lukker seg om oss
Det er nær stengetid, vi tar den vante veien hjem
Gjennom mylderet av folk utenfor
Rå aprilluft slår mot oss
Når vi kommer ut
Og prikkingen i huden tar slutt
Lutende, hutrende, skadeskutt
Siste samtaler er avbrutt
Og blander seg med nattefrost
Ved Wergelandsveien
Der bilenes lys går i kryss gjennom regn
Skjødesløse skritt avtegner seg
Ved Wergelandsveien
Du står i en by, forsøker samle deg
Du sier at du angrer deg
Og rester av samtaler, rester av ord
Klinger et sted, helt likt
Det risler i rustne piper
Rastløse blikk over Respatexbord
En poet resiterer noen dikt
Du sier du ikke begriper
Før du går igjen
Vender nesen hjem
Og du gir deg hen
Til stillheten
Mellom skjøre lysstriper
Ved Wergelandsveien
Der bilenes lys går i kryss gjennom regn
Skjødesløse skritt avtegner seg
Ved Wergelandsveien
Du står i en by, forsøker samle deg
Du sier at du angrer deg
Det er mørkt nede på Nordraak, timene gikk hen
Vi har drukket noen glass og vi går
Kvelden lukker seg om oss
Tilbake står en ramme igjen
Full av rifter og flenger og sår
Rå aprilluft slår mot oss
Når vi kommer ut
Og prikkingen i huden tar slutt
Lutende, hutrende, skadeskutt
Siste samtaler er avbrutt
Og blander seg med nattefrost
Ved Wergelandsveien
Der bilenes lys går kryss gjennom regn
Skjødesløse skritt avtegner seg
Ved Wergelandsveien
Jeg står i en by forsøker samle meg
Jeg vet du aldri angret deg



Credits
Writer(s): Lars Harald Storebo
Lyrics powered by www.musixmatch.com

Link