Dyveke

Dyveke sitter på hertugens fang
Og hun smiler til han
Hun er en jomfru fra Amsterdams handelsstand
Og hun sovner og hun våkner hos samme mann, i armene hans
Etter kveldens eventyrlige evenement, med kongelig dans
Meg har de stemplet som frillemor, men jeg styrer storfinans

Dyveke synger med smektende røst
Ifra Hvidøre slott
Hun danser så lett med en kappe i blått
Og hun drømmer om en ridder som reiste så langt
Til fremmede land
Før han kom hjem til København, og Dyvekes favn
Hun trenger intet sendebud med sannhetens rette navn

Dyveke går på kongelig grunn
Går på høvisk vis
Hun mistet sin dyd, og det har sin pris
Og jeg kan lese i hånden når dagen er slutt, at den timen er nær
Da folk som meg må legge ut, på flyktningens ferd
Hoder skal rulle fra blokken der bøddelen hvesser sitt sverd

Dyveke ligger på sotteseng, og hun sovner nok slik
Mens Kongen bedriver sin Østersjøkrig
Og han mister forstanden når han mister sin venn, hans livs øyensten
Og folk som før var i hans Råd, er nå fienden
Meg har de fengslet for hekseri, og bålet har de tent



Credits
Writer(s): Lars Harald Storebo
Lyrics powered by www.musixmatch.com

Link