Før satt vi oppe helt til morgenen

Æ kan høre en fest som dør hen
Før var det vi som aldri dro hjem
Før satt vi oppe helt til mårran
Men æ har blitt døv av all den her stillheten
Æ har slått rot æ har brutt opp igjen
Det er ting som æ har funne på
Og ting som virkelig har hendt

Var det nå æ sa
Var det det det var
Æ sto like ved
Var vi sammen da
Var det havet som slo inn mot land
Var det måneskinn
Var det soloppgang
Der du var
Der du var
Der du var
Der du var

Håber du er bra på å tilgi
Æ er bare bra på å forsvinne
Inn et sted hvor æ er heilt umulig å få tak igjen
Men æ har blitt sløv av all den her støyen
Æ får ikke puste æ får ikke tenke æ får ikke skreve ned noen ting av alt det æ har tenkt

Våkner byen opp
Te en ny dag
Vi lå i samme seng
Var du ensom da
Med livet som gikk fort mot kveld
Var æ hjemme
Men borte likevel
Der du var
Der du var
Der du var
Der du var

Var det nå æ sa
Var det det det var
Æ sto like ved
Var vi sammen da
Var det havet som slo inn mot land
Var det måneskinn
Var det soloppgang
Der du var
Der du var
Der du var
Der du var
Der du var