Den Store Dagen

Den store dagen
En gammel kvinne går omkring og steller i sitt hus
I dag er det hennes store dag. Hun har kjøpt kaffebrød
Og kaker som er pyntet med små lys og en likør av beste slag
Og mens hun legger på en duk, den fineste hun har –
Så ringer hennes telefon. Etter at hun har tatt opp røret
Og gitt numm'ret sitt til svar, er hennes yngste sønn på trå'n

Jasså sier du det du kan ikke komme fra
Du tok feil av hvilken dag det var. Nei det gjør ingenting
Om det er no – bare ring, jeg finns alltid her til svar.

Hun tar frem finserviset – dem med små fioler på
En kopp har visst engang gått i knas Men hun tenker at det gjør vel ingen ting – vi blir så få
I dette fødselsdagskalas. Og mens kaffen koker opp
Så ringer telefon – hun glemmer – og springer derifra
Et lite øyeblikk hun mister noe av sin illusjon
Av det den eldste sønnen sa:

Jasså, sier du det du kan ikke komme fra
Du tok feil av hvilken dag det var. Nei det gjør ingenting
Om det er no – bare ring, jeg finns alltid her til svar.

Flere timer går forbi og dagen er blitt kveld
En trett gammel kvinne sovner inn Hun sitter ensom mens livet utenfor vinker farvel
Mot en rødblomstret gardin: det som hun fryktet skulle skje,
Men nektet å forstå ble sannheten som hun måtte se
Da hennes datter ringte var det ikke mer å forstå
Da hadde lysene brent ned

Jasså, sier du det du kan ikke komme fra
Du tok feil av hvilken dag det var. Nei det gjør ingenting
Om det er no – bare ring, jeg finns alltid her til svar.