Blåveis (feat. Eirik Brun-Svendsen)

Tåran i såran svir
Etter slagan kjærlighet gir
Du ga mæ en blåveis
Du ga mæ en blåveis
Korr e du no? Æ huske vi stod
I blandt sol der blomster gror
Du ga mæ en blåveis
Du ga mæ en blåveis

Uansett korr my æ drikk e æ tørst
Tru æ tok for my som æ ikke fikk te å løft
Typisk mæ å alltid sikt altfor høgt
Men no må vi kom oss videre, tikk å vær først
For når du flytta vart alt svart eller kvitt
Og æ tenkt at kjærlighet e absurd matematikk
Men æ e glad for dæ, og alt som vi fikk
Og æ har aldri sjett et ansikt nå så vakkert som ditt
Vi legg ut på ei reise vi, og reisa den e lang
Og havet virke stilt, vi står på det samme skipet
Og æ veit itj om vi nånn gang vil kom i havn
Men uten reisa så får vi aldri vit det
Livet e et skip som man må hopp på
En drøm bli aldri ekte, ska man liggi der å såvvå
Babe, du ga mæ blåveis den dagen du mått fårrå
Æ hate dæ i dag, men æ elske dæ i mårrå!

Æ ga dæ livet mitt, du holdt i dine arma
Du vist mæ tvilet ditt og livet mitt vart ramma
Æ ga dæ hjertet mitt, det slo i takt med ditt
Æ vist dæ smerten min og takta begynt å klikk
Æ va så stakkarslig, men du kjempa med mæ
Angsten min vart dempa, englan rundt dæ sveva
For du va engelen min, livet va en tegnefilm
Og æ kjenne godt enda varmen i fra stemmen din
Æ e glad at du va ærlig med dæ sjøl
For æ skjønt det itj va dæ, men jorda æ mesta
Æ stola på dæ når æ for heim dagen før
Og æ huske godt dem siste ordan som vi veksla
Æ e nok dum min venn
Om livet mitt va ei bok, e du det kapittelet som e verdt å lesa om igjen
Slaget e tapt, men æ hate itj dæ
Æ vainn av tapet du ga mæ

Kjærlighet gjør blind og æ hate det
Du ga mæ blåveis, æ glad for det!
Kjærlighet gjør blind og æ hate det
Du ga mæ blåveis, æ glad for det!