Kvinnen i sanden
Hun hadde kommet sent hjem fra jobb
Tatt en Sobril, to glass vin og tre timer House of cards
Da jeg kom hjem freste katta i sofaen
Og beibi lå i sakkosekken og mol fjernt
Det er ingen jeg elsker mer å kaste bort tida med
Enn med deg, beibi. Deg og Kevin Spacey
Det gikk mot mørketid på ny
Men der hos oss var det alt blitt lyst
Månelyst
Så stripper hun for meg med kropp og sjel
Etterpå hygger vi oss skamløst ihjel
Etter "Skam" begår beibi serieselvmord med laptopen
Et blåansikt på vei inn i minste motstands modus allerede
Selv klamrer jeg meg til fjernkontrollen
Og zapper meg vekk til store stille ville steder
(Det gikk mot mørketid på ny
Men der hos oss var det alt blitt lyst
Månelyst)
Det er ingen jeg elsker mer å kaste bort tida med
Enn med deg, babe
Jeg hadde begynt å øve meg på aforismer
For hver sånn blåtimeanledning
Samlivet er ikke ren og skjær, kalkulert vitenskap, beib
Det er blod, svette, tårer og skittent feltarbeid"
Visste du at Noam Chomsky har fått en ny venn
Den nye britiske prinsessen
"Det er enkelt å få slutt på terrorismen
Det er bare slutte å delta i den"
"Noam" hvem?
Du kan ta piken ut av åsen, aldri åsen ut av piken
(Det gikk mot mørketid på ny
Men der hos oss var det alt blitt lyst
Månelyst)
Det er ingen jeg elsker mer å kaste bort tida med
Enn med deg, babe
Jeg jagde katta ut av vinduet og sovnet
Drømte den drømmen jeg drømmer hver natt
Der jeg er helt på randen, helt besatt
Ligger på stranda og synker dypere og dypere i sanden
Slag for slag - som den måken som minner om en hvithai på vinden
- stiger min halvnakne kvinne opp fra stranden
- for hvert vingeslag lenger vekk
- som den hvithaien på vinden
Begge på vei vekk fra noe stort
Noe altfor stort for livet her på jord
Der lå jeg og fablet i vårt tårn i vår by
Under stjernene, over byens lys
Der nede var det natteliv, der oppe
Det er jo aldri godt å si
Der midt imellom, vel, sånn omtrentlig
Der lå vi
Alt det nære fjernt - alt det fjerne fjernt
Venus og Mars ligger og kjenner på evigheten ta slutt
På kjærlighetens kosmiske akutt
Ligger og kjenner på det virtuelle livet
Skille oss ad
Som et virkelig big bang, beibi, i revers
Som å synge baklengs vers for vers
Så lå hun der ved min side
Dødsens stille
Så meg selv vandre
Fra den ene røde pupillen til den andre
Røde pupillen
Mannen i sanden så på kvinnen i sanden
Og tenkte: som vann fra månen
Bare rant ut i sanden
Jeg slo av Spacey, slo av lyset, slapp inn katta
Og låste meg selv ut i svarte natta
Hadde aldri kunnet fordra den katta
Tatt en Sobril, to glass vin og tre timer House of cards
Da jeg kom hjem freste katta i sofaen
Og beibi lå i sakkosekken og mol fjernt
Det er ingen jeg elsker mer å kaste bort tida med
Enn med deg, beibi. Deg og Kevin Spacey
Det gikk mot mørketid på ny
Men der hos oss var det alt blitt lyst
Månelyst
Så stripper hun for meg med kropp og sjel
Etterpå hygger vi oss skamløst ihjel
Etter "Skam" begår beibi serieselvmord med laptopen
Et blåansikt på vei inn i minste motstands modus allerede
Selv klamrer jeg meg til fjernkontrollen
Og zapper meg vekk til store stille ville steder
(Det gikk mot mørketid på ny
Men der hos oss var det alt blitt lyst
Månelyst)
Det er ingen jeg elsker mer å kaste bort tida med
Enn med deg, babe
Jeg hadde begynt å øve meg på aforismer
For hver sånn blåtimeanledning
Samlivet er ikke ren og skjær, kalkulert vitenskap, beib
Det er blod, svette, tårer og skittent feltarbeid"
Visste du at Noam Chomsky har fått en ny venn
Den nye britiske prinsessen
"Det er enkelt å få slutt på terrorismen
Det er bare slutte å delta i den"
"Noam" hvem?
Du kan ta piken ut av åsen, aldri åsen ut av piken
(Det gikk mot mørketid på ny
Men der hos oss var det alt blitt lyst
Månelyst)
Det er ingen jeg elsker mer å kaste bort tida med
Enn med deg, babe
Jeg jagde katta ut av vinduet og sovnet
Drømte den drømmen jeg drømmer hver natt
Der jeg er helt på randen, helt besatt
Ligger på stranda og synker dypere og dypere i sanden
Slag for slag - som den måken som minner om en hvithai på vinden
- stiger min halvnakne kvinne opp fra stranden
- for hvert vingeslag lenger vekk
- som den hvithaien på vinden
Begge på vei vekk fra noe stort
Noe altfor stort for livet her på jord
Der lå jeg og fablet i vårt tårn i vår by
Under stjernene, over byens lys
Der nede var det natteliv, der oppe
Det er jo aldri godt å si
Der midt imellom, vel, sånn omtrentlig
Der lå vi
Alt det nære fjernt - alt det fjerne fjernt
Venus og Mars ligger og kjenner på evigheten ta slutt
På kjærlighetens kosmiske akutt
Ligger og kjenner på det virtuelle livet
Skille oss ad
Som et virkelig big bang, beibi, i revers
Som å synge baklengs vers for vers
Så lå hun der ved min side
Dødsens stille
Så meg selv vandre
Fra den ene røde pupillen til den andre
Røde pupillen
Mannen i sanden så på kvinnen i sanden
Og tenkte: som vann fra månen
Bare rant ut i sanden
Jeg slo av Spacey, slo av lyset, slapp inn katta
Og låste meg selv ut i svarte natta
Hadde aldri kunnet fordra den katta
Credits
Writer(s): Hans Kristian Raabe
Lyrics powered by www.musixmatch.com
Link
© 2024 All rights reserved. Rockol.com S.r.l. Website image policy
Rockol
- Rockol only uses images and photos made available for promotional purposes (“for press use”) by record companies, artist managements and p.r. agencies.
- Said images are used to exert a right to report and a finality of the criticism, in a degraded mode compliant to copyright laws, and exclusively inclosed in our own informative content.
- Only non-exclusive images addressed to newspaper use and, in general, copyright-free are accepted.
- Live photos are published when licensed by photographers whose copyright is quoted.
- Rockol is available to pay the right holder a fair fee should a published image’s author be unknown at the time of publishing.
Feedback
Please immediately report the presence of images possibly not compliant with the above cases so as to quickly verify an improper use: where confirmed, we would immediately proceed to their removal.