Salme 448 før reisens slutt

Var det Marias ansikt som tente lyset
Så jeg våget å gå først i koret ned midtskipet
Under en lys lugg og kjortel, en lys levende liten sjel
Med skjelvende stemmebånd, med levende lys i en liten hånd
Så blåste noen ut lyset, noen slo opp porten
Var det Maria som blåste ut lyset?
I faderens og sønnens navn etcetera etcetera etcetera
I faderens hus på sønnens bursdag, halleluja halleluja halleluja
Priste jeg himmelen på jord med henne for full hals
Litt skeivt men aldri falskt, så blåste noen ut lyset

Jeg kunne ha gått glipp av det her med deg, her vi gråter og ler
Og du kom og satt deg her nå med meg, og se, se, se det
Jeg så Maria gå, jeg så den andre Maria gå, jeg så far gå
Jeg så meg selv forgå på trøstehus

Jeg så Ordet for tomme kinohus i ledesrus
Jeg var på nippet til å la tvilen komme troen til gode
Der Inger står opp den fjerde dagen fra de døde
Men jeg lo, gråt og drakk meg tilbake til trøstehus
Og snøt så vidt et trøstesløst øde

Jeg elsket livet, men hatet mitt eget
Og jeg var ingen Lazarus, nei jeg var blitt en lasaron
Men det som fikk meg tilbake den fjerde dagen
Det vet jeg ikke var troen
Det var du min engel, som satt ved min seng
En påskemorgen og sang
"Velkommen hit, elskede, til postoperativ, en gammel melodi
Du er gitt nytt liv
Blås nå i hvem som blåste ut lyset, nå tenner vi et nytt et
Et nytt et!"

For du kunne ha gått glipp av alt det her
Her nå med meg, her vi gråter og le
Så jeg kom og satt meg her nå med deg og se, se!
For vi kunne ha gått glipp av alt det her nå, Bønnhørt?
Så jeg kom og satt meg her med deg, og hør, hør, hør!
Det vi kanskje aldri skulle ha hørt