Huset (feat. Jon Arne Corell, Lars Klevstrand, Kari Svendsen & Carl Morten Iversen)

De går for siste gang en tur om huset
I "haven våres" som de alltid sa
Før hvert et håp var knust til smått som gruset
På denne fine sirkelvei de la
Omkring det drømte, store rosenbedet
Den første sommeren de eide stedet
De husker byggetidens store stunder
Fra første spadestikk til kranselag
Hver plankes vekst var dem et nytt vidunder
En tone i en sang hvert hammerslag
For skjønt de ville skylde meget
Så var dog dette huset deres eget!
Den siste dag
Hvem husker vel den første,
Da huset stod der ferskt og furuhvitt
Med vegger, kvaesprukne, oljetørste
Og vindusruter, stiftet, uten kitt!
På taket var det bare tjærepappen
En stige av noen bord var kjøkkentrappen!

Uferdig ennu, ja, men dog en bolig
Og resten kunne man ta fatt på selv
Og for sitt eget var det nært utrolig
Hva man kan gjøre på en liten kveld
Et svare slit, men moro var det!
Fart å tenke på at banken tar det

Og rundt om huset ble det snart en have
Med grønnsakenger, blomster, spinkle trær
Det var som om de fikk en kostbar gave
Den gang de høstet inn de første bær
Og for en middag, da de første små poteter
Av egen avling var blant bordets hemmeligheter
Så lyse minner! Men hva kan det nytte
Å drømme mer for ingen undre skjer
Nå mørkner det, i morgen må de flytte
Her har de ingenting å gjøre mer
Og tause, trette står i husets skygge
To mennesker, som aldri mer vil bygge