Hvit Natt

Gatelysan svart
telefonlinjan kutta
æ e den eneste som leve i byens vrimmel
bortsett fra skyan, dæm e på vei ned
hadd æ visst kor veien e, villa æ itj ha vært så svimmel
kor e telen, ingen tar beskjeden
æ snakke itj et snev av det språket og æ kan itj husk veien
hadd æ skribla det utover arma, om bare hvis
men æ gjor det itj, så æ tenke, ta dæ sammen kis, takle det
dama vente på ring, og hu vil itj godta situasjonen som unnskyldning
æ har en komplisert trang te å forsvinn
for hu, æ prøvd å forandre den biten
men e for sliten te å vekk hu opp
fra kunstig ro, som om det sto bra det
ei dopfylt framtid ut av urolig håndflate
forførende regndanser tror æ e vannfast
som om supermann kan kast alt tak vekk i fra hodet
vel hjæm står æ last, sjøl i sengekast kan tro det
æ søke frelse i en bod av plast
og telefonlinjan en kutta, gatelysan svart bare æ leve i spøkelsesbyen
bortsett fra skyan, ja dæm e på vei ned
hadd æ visst kor veien e, mot hjæm et sted æ hadd tatt beinan fatt

helt svart, roma hvit natt

æ veit æ e betatt, men æ e bortafor kontakt
æ veit æ e fortapt, med følelsan på vakt
æ blække, europeisk galskap på topp
skrible på min bleike kropp, håpe det bli sendt uten stopp
for blækkforgiftning skape mørke
æ bli oversvømt for æ rømt før malinga tørke
bli dømt av dæm som sitt i ro med regntørkle
mens æ svømt gjennom gjørme fordi fremmed terreng surkle
gjenvinn bevissthet, men miste sunn fornuft
dæm onde mørke skyan mellom mæ og trøndersk luft e et tegn
det innlysende svaret tråkke itj med høye hæla i tryne snart
sjøl om du stilt spørsmål rart
klart hver sang e en etter ettertanke
æ grip itj kritt for å omriss mitt arbeid
for merkelapp sitt mellom tennern
æ har foten i munnen
sporan e i ordan så tunga løsne itj fra bunnen
etter den gode tida da vi hadd fullført testen
æ kunna itj finn det heltemodigste tidspunkt å hopp fra hesten
og sje hatten hang, på knaggen siste gang
æ sjenke alt æ tjent for nysgjerrighetens trang
motstår all lyst te å seiner hent mitt tap
som om sur melk kan bli frisk i kjøleskap
en blaut mann i et tørt, tørt land
på gammel skogsvei, tradisjonen blinddate han
æ lar den dans på gravsteinen sin
skifte retning med blast måneskinn
trengs kjenningsmelodi, slepp sekkepipe inn
en sang du skreiv te mæ i et tidliger liv
så fin

Gjendiktning av Sage Francis - Black out on white night