Havutsikt

æ slæpp
trekk mæ tebake te et tyngdepunkt
fallskjerm glemt, tanken trent, da veit æ at æ tryne tungt
snakke stumt, men lett, mens fjellan dundre
har såvidt passert hundre, veit æ kan overlev ei stund te
kan lett si: nånn må ta ansvar
men ingen har det svaret
flakse litt med arman, beinan svimle, øyan kave
æ e tyngdekraftens slave, trekk mæ stille no tebake
langs den tåkelagte skyggdalen som ende ut ved havet
fridd mæ fra all krav, forveksla fritt fall med frihet
fikk overrakt pokal med testamente inngravert
det va itj æ som skreiv det, æ som heiv det uten koordinata
det va æ som skreiv det, æ som skreiv med havutsikt te gata
æ har havutsikt, stillhetens hav glimre
æ har søskenbarn på månen, jordas mørke i mitt indre
himmelens grep bli mindre, kjenne stramminga mot strupen
klare itj å hold mæ i skinnet, ingen sentripetalkraft i loopen
bakken snurre, bakken purre, kor ska det bli av mæ
bakholdsangrep fra gud, koffor faen ska hu ran mæ
øyan glane, ingen ane observering
æ e spiralbarn, ka hadd skjedd om mor mi hadd brukt p-ring
så æ har alltid vært i fallet, men aldri sluppe taket
før no, håpe virkelig æ itj lengte mæ tebake
te før æ mista grepet, æ slapp
no tar æ moder jord i handa slapt så bare vente vi på braket



Credits
Writer(s): Trond Wiger, Truls Lorentzen
Lyrics powered by www.musixmatch.com

Link