Andre å elske

Det fins andre tider,
tider på døgnet jeg ikke var våken i før,
men det er jeg nå,
både jeg og hjertet blør
gjennom sengetøy og papir,
blør for alle og for meg som sakte blir
noen andre.
Det fins andre sider,
sider jeg blar forbi og sider jeg blar til,
der er jeg nå,
leser bare slutten om jeg vil.
Om jeg lar meg forandre,
fins det da andre å, andre å elske,
andre å elske.
Om jeg lar meg forandre,
fins det da andre å, andre å elske,
andre å elske.
Det fins noe å lære,
lære å gå og lære å snakke helt på nytt,
og jeg tar plass,
dom skal merke at det er lytt
gjennom vegger av papir,
og i andres sanger kan jeg kanskje bli
noen andre.
Det fins ei maske jeg tar på,
min egen først, og hjelper andre etterpå,
når jeg ikke orker
å stå i det jeg står i nå.
Om jeg lar meg forandre,
fins det da andre å, andre å elske,
andre å elske.
Om jeg lar meg forandre,
fins det da andre å, andre å elske,
andre å elske.
Det fins fine dager,
dager jeg burde samla på før,
og jeg får råd
fra en venn som er død,
leser brev han skrev,
som jeg ikke svarte på,
nå kan jeg dikte meg sjøl
som et skriftemål,
og jeg skriver tilbake.
Skal forandre, forelske,
vokse og elske,
her i brystet og blodet,
bli ei som angrer på,
angrer på noe,
angrer på noe.
Om jeg lar meg forandre,
fins det da andre å, andre å elske,
andre å elske.
Om jeg lar meg forandre,
fins det da andre
om jeg lar meg forandre,
fins det da andre å, andre å elske,
andre å elske.