Ord og tårer

Si noe gjennomsiktig
som papir rives i to,
vi betyr ikkeno.

Se om ord kan brenne,
som et pust
vekker glør i aske og støv.

Orda blir tynnere, tynnere,
som huden på henda
når jeg fyller hundre,
og blod i årer,
ord og tårer dunker under.

At jeg trekker og du står,
jeg blir att når du går,
og det jeg vil, det jeg skal,
det kjæm først i alle fall.

Jeg ser andre enn deg,
jeg ser bare meg,
jeg ser at det jeg ser det vrenger seg.
Jeg ser andre enn deg,
jeg ser bare meg,
jeg ser at det virkelige vrenger seg.

Si noe uforsiktig,
la det gå som et skred
som drar oss med ned.

Ord blir som ville i munnen,
det jeg bygde og tenkte,
trykket jeg kjente,
ble så stygt når det ble sagt,
umulig å slokke.

At jeg trekker og du står,
jeg blir att når du går,
og det jeg vil, det jeg skal,
det kjæm først i alle fall.

Jeg ser andre enn deg,
jeg ser bare meg,
jeg ser at det jeg ser det vrenger seg,
jeg ser andre enn deg,
jeg ser bare meg,
jeg ser at det virkelige vrenger seg.
Jeg ser andre enn deg,
jeg ser bare meg,
jeg ser at det jeg ser det vrenger seg,
jeg ser andre enn deg,
jeg ser bare meg,
jeg ser at det virkelige vrenger seg.

Og blod i årer,
ord og tårer dunker under.



Credits
Lyrics powered by www.musixmatch.com

Link