Tjernet ved Hytta

Ved en liten hytte, nær et tjern så klart,
Sitter en tålmodig fisker, dag etter dag.
Han kaster ut sin line, håper på napp,
Men tjernet gir ingenting, det er som en felle.

Andre steder fanger han, fisk i fleng,
Elver, innsjøer, havet gir ham mengd.
Men tjernet foran hytta, det gir ingen fangst,
Selv etter mange forsøk, ingen suksess han vant.

Tålmodighetens prøve, tjernet som ikke gir,
Selv etter mange sluk, og utallige kast.
Steiner, gress og greiner, alt som setter fast,
Men ingen fisk fra tjernet, som han ønsker mest.

Slukene sitter fast, i stein og gress,
Men fiskeren gir ikke opp, til tross for stress.
Hver dag han prøver, med håp og tro,
At en dag vil tjernet, gi fisk i sitt bo.

Han ser på vannet, speilblank og rolig,
Tålmodighetens kunst, hans hjerte så modig.
Han ser at det vaker, fra stor fisk der ute,
Og naboene får fisk, etter et par kast.

Tålmodighetens prøve, tjernet som ikke gir,
Selv etter mange sluk, og utallige kast.
Steiner, gress og greiner, alt som setter fast,
Men ingen fisk fra tjernet, som han ønsker mest.

Han tenker på de dager, hvor lykken smiler bredt,
Men her ved tjernet, er det alltid nettopp lett.
Håpet lever videre, i hver eneste kast,
En dag vil kanskje tjernet, gi fisk til slutt, til sist.

Så han fortsetter å prøve, med håp i hvert kast,
Tjernet foran hytta, hans ønske holder fast.
En dag vil kanskje lykken, snu og gi ham rett,
Fisk fra tjernet, en drøm som endelig er lett.

Tålmodighetens prøve, tjernet som ikke gir,
Selv etter mange sluk, og utallige kast.
Steiner, gress og greiner, alt som setter fast,
Men ingen fisk fra tjernet, som han ønsker mest.

Med stangen i hånden, og drømmen i sitt sinn,
Fiskeren ved tjernet, gir aldri opp sin tid.
For håpet om en fisk, fra tjernet ved hans hytte,
Er verdt hver eneste time, i stillhetens bytte.