Vårherres Klinkekule
Jeg drømte at vår Herre var en pode
Med reven brok og skrubbsår på hver legg
Jeg så ham klinke kule med vår klode
I muntre sprett mot universets vegg
Han klinket, han var glad og det var sommer
Og solen tente lyn i farget glass
Og tusen kloder rislet fra hans lommer
For i Vårherres lommer er det plass
Og kulene fikk danse, sveve, trille
Til glede for hans hjerte og hans syn
Så ble han distrahert, og glemte spillet
En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!
Å for en dag å samle sommerfugler!
Det vakreste av alt han hadde skapt
På marken lå Vårherres klinkekuler
Og følte seg alene og fortapt
Omsider kom han trett, som alle poder
Når det er kveld og leken har vært sen
Han lå på kne og samlet sine kloder
Da så han at han hadde mistet en
"Den lille blå! Den minste av dem alle!"
Han lette under gress og sten og hekk
"Og den som var så blank i solefallet!"
Men mørket kom, og kulen den var vekk
Det var vår egen jord som var blitt borte
Og marken lå der nattekald og våt
Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte
Men jeg kan ikke minnes om han gråt
Og vi som av den lille jord er båren
Og tror at intet teller uten den
Får håpe at Han leter mer i morgen
Og at Han kanskje finner oss igjen
Med reven brok og skrubbsår på hver legg
Jeg så ham klinke kule med vår klode
I muntre sprett mot universets vegg
Han klinket, han var glad og det var sommer
Og solen tente lyn i farget glass
Og tusen kloder rislet fra hans lommer
For i Vårherres lommer er det plass
Og kulene fikk danse, sveve, trille
Til glede for hans hjerte og hans syn
Så ble han distrahert, og glemte spillet
En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!
Å for en dag å samle sommerfugler!
Det vakreste av alt han hadde skapt
På marken lå Vårherres klinkekuler
Og følte seg alene og fortapt
Omsider kom han trett, som alle poder
Når det er kveld og leken har vært sen
Han lå på kne og samlet sine kloder
Da så han at han hadde mistet en
"Den lille blå! Den minste av dem alle!"
Han lette under gress og sten og hekk
"Og den som var så blank i solefallet!"
Men mørket kom, og kulen den var vekk
Det var vår egen jord som var blitt borte
Og marken lå der nattekald og våt
Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte
Men jeg kan ikke minnes om han gråt
Og vi som av den lille jord er båren
Og tror at intet teller uten den
Får håpe at Han leter mer i morgen
Og at Han kanskje finner oss igjen
Credits
Writer(s): Patrick Shaw-iversen, Erik Bye, Finn Ludt
Lyrics powered by www.musixmatch.com
Link
© 2024 All rights reserved. Rockol.com S.r.l. Website image policy
Rockol
- Rockol only uses images and photos made available for promotional purposes (“for press use”) by record companies, artist managements and p.r. agencies.
- Said images are used to exert a right to report and a finality of the criticism, in a degraded mode compliant to copyright laws, and exclusively inclosed in our own informative content.
- Only non-exclusive images addressed to newspaper use and, in general, copyright-free are accepted.
- Live photos are published when licensed by photographers whose copyright is quoted.
- Rockol is available to pay the right holder a fair fee should a published image’s author be unknown at the time of publishing.
Feedback
Please immediately report the presence of images possibly not compliant with the above cases so as to quickly verify an improper use: where confirmed, we would immediately proceed to their removal.